Hulderet

Så var det på’n igjen. Men heldigvis er dette ant siste første skoledag noensinne! Det er deilig å tenke på det. (Og da regner jeg ikke studier som skole). Omtrent de fleste av tredjeklassingene er vekkreist med de forskjellige fagene, så vi som er igjen har bare luksusdager med mye fri og kino og diverse. Ikke så gale, egentlig. Jeg har ikke brukt dagen til så mye fornuftig. Det har stortsett gått i musikk, roting, rydding, dusjing, fjernsyn, data, fotografering og avslapping. Og dagen innehold kanskje litt for høy kjedemegfaktor… Når jeg ikke har så mye å gjøre tar jeg bilder av alt og ingenting jeg ser rundt meg. Og resultatet taler for seg selv…

I dag er det fastelavenssøndag. Vi har bakt fastelavensboller, og hadde krem og hjemmelagd syltetøy i. Ikke verst. Desverre ble de så fort spist opp at jeg ikke rakk å ta bilde av dem. Det jeg derimot rakk å ta bilde av var traktorer. Og diverse annet. I dag gikk søndagsturen til Hå gamle prestegård. Der var det en fasinerende utstilling med papirutklipp. I tillegg var det en fantastisk traktorutstilling. Den besto av noen gamle traktorer, men mest bilder. Veldig fine bondelansbilder med traktor som tema. Traktorer er sjarmerende. Spesielt de av litt eldre årgang. Jeg kjøpte til og med plakat med traktorer på. Traktorer er fine ting!

Slik kan det gå. Jeg sto utfor løypa på ski, noe som var helt fantastisk kjekt. Jeg har tendenser til å ha litt for stor fart og ta litt for store sjanser, så noe måtte vel skje før eller siden. Bindingene løste seg ikke ut, så venste fot ble vrengt rundt. Du kan si at det gjorde j***** vondt. Og det ser ekkelt ut når kneskålen er ute av posisjon - tro meg! Jeg fikk min store drøm oppfylt da; kjøre snøskuter! Riktignok var det litt flaut å bli hentet ned med ødelagt kne av en rødekorsmann på snøskuter, men men. Det som ikke var like kjekt var å kjenne at benet var helt løst, og smerten i kneet. Det er litt slik som med migrene og kjærlighetssorg; du kan ikke forestille deg hvordan det føles hvis du ikke har opplevd det selv.

En fot og to krykker!

Etter en kjekk rødekorskar hadde bandasjert kneet mitt og mobbet meg litt bar det først på krykker, så på sykehus, og deretter på krykker igjen. Hele beinet, spesielt kneet er foreløpig så hovent og vondt at de ikke kunne finne ut hva det var. Røntgenbildet fortalte at det hvert fall ikke var skader på skjelettet, og det er da noe. Det er litt verre hvis jeg har riftet eller røket noen bånd i kneet. Leddbåndskader er vondt men det går over av seg selv (hvis en ikke er like dum som meg og trener når en får beskjed om å sitte i ro). Er det derimot skader på korsbånd eller minisk tør jeg ikke tenke. Operere og skru inni kneskålen - æsj!

Livet på krykker er til tider frustrerende, men jeg hopper meg fremover. Kongsgård er ingen skole for handikappede, det har jeg erfart. Jeg er avhengig av folk rundt meg som kan åpne dører og av og til hjelpe meg opp og ned trapper… Bortsett fra det upraktiske er det veldig bra. Folk er så snille! De kommer springende bort for å åpne dører for meg, de holder stolen når jeg skal sette meg, de pakker sekken og tar av og på jakken for meg, de kjøper kaffi til meg, fantastisk! Det hadde jeg ikke forventet meg. Føler meg som en prinsesse:p Tror aldri jeg har fått så mye oppmerksomhet som jeg har fått de siste par dagene. Det er veldig koselig at folk bryr seg. Kongsgårdelever er fine mennesker!

Nå er det hvert fall frem til fredag på krykker, da er det ny undersøkelse på sykehuset. Så krysser jeg fingrene for at jeg får stå på ski igjen til påskeferien. Og jeg gleder meg til kneskålen står midt på kneet igjen…

1) “Lift me” med Ane Brun og Nina Kinert
2) “Shine on your crazy diamond” av Pink Floyd
3) “Happy Together” med Lovin’ Spoonful
4) “To the mountains” med Big Bang (helst live-versjonen)
5) “Somewhere only we know” med Keane

Når jeg ser slike ting som dette innser jeg at det er på tide å ta seg selv litt i nakken og få orden. Men samtidig er det deilig å bare drite i alt og gjøre akkurat det jeg har lyst når jeg har lyst. Leve i nuet.

What you need to do
is be thankful for the life you got
Stop lookin’ at what you ain’t got
Start bein’ thankful for what you do got

Er det verdt å gi slipp på noe bra man har for å se om man finner noe man synes er bedre? Det er lett å aldri finne noe som var i nærheten av det man hadde, så hva med å bare være fornøyd med det man har, og vurdere om det er verdt å miste.

Nå nettopp oppdaget jeg noe nytt. Jeg ligger på ryggen på gulvet og hører på musikk, og når jeg da nynnet til var stemmen mye finere enn vanlig. Altså liggende synging gir finere stemme. Kanskje jeg skal blir en liggende sangstjerne… Eller ikke.

I dag har vi hatt norsktentamen på skolen. For første gang i mitt liv fikk jeg skrive en skolestil på data, og det var fantastisk! Ingen mer krampe i hånden eller forsterkning av senebetennelse. Da jeg sto opp i morges var jeg trøttere enn på lenge, men det er slik tirsdager pleier å være, det er den verste dagen i uken å stå opp. Uansett, det endte opp med at jeg ikke orket ta på annen et pysjamasbukse og hettegenser. Jeg fikk et par rare blikk da jeg gikk gjennom byen i pysjamasbukse og fjellanorakk, men jeg er jo tross alt kongsgårdelev da. Sjekk det råe mønsteret på pysjamasbuksen! Traktorer og martiniglass =D Norskdesignet, faktisk. Klær og ting inspirert av bondelandet og huldreting er tingen.

Videre har jeg spist et par paracet og drukket større mengder kaffe for å overleve dagen, og ikke minst holde meg våken. Nå var det egentlig meningen at jeg skulle lese biologi, men jeg kom aldri lenger enn å åpne boken… Det var kjekkere å rydde rommet og se hvor koselig det ble etter ommøbleringen. Riktignok er det enda rotete og ikke helt ferdig nei.

Golvet er bra. Det er vanligvis der jeg sitter. Golvmenneske. Måtte ha med et bilde av den nesten nye iPoden min, som er fantastisk. Angrer ikke på det kjøpet. Ikke at jeg pleier angre på så mye jeg gjør i utgangspunktet. “Shine on your crazy diamond” er sangen over alle sanger. Ingen over, ingen ved siden av. Pink Floyd har skapt en fantastisk fullstendig sang som rører de fleste med et godt øre. Den bør i hvert fall det. Anbefales på det sterkeste.

En liten smakebit av rommet. Nyere versjon kommer forhåpentligvis senere. Den siste tiden har jeg erfart at ledning er støvsamlere. Selv om det er støvfritt alle andre steder er det alltid hybelkaniner tvinnet rundt større ledningsklumper. Og gu så irriterende. Av og til hater jeg ledninger. De er alltid i veien, og de ser stygge ut. Men på den annen side, jeg skal ikke dø av å bli strålt i hjel i ung alder, så jeg velger å ha ledninger i steden for trådløst.

Nå er det bare tre forestillinger og en køddeforestilling igjen av idun. Og jeg skal styre lyset på alle. Det er digg. Det er litt vemodig at det snart er slutt. Særlig siden det er siste gang jeg kan være med på skoleteater. Bilder kommer forresten senere. Uansett, nå skal jeg se på fjernsynet og dusje. Ikke samtidig da, men. Jeg er ekspert på å skrive bullshit. Skrivediaré…

Så var den tredje uken i året ferdig. Det ble en travel uke med mye festing og enda mer latter. I går diskuterte vi hvor fort vi blir gamle. Ølmagene begynner å etablere seg, det er et dårlig tegn. Så, fra i morgen av skal min medsheriff og jeg begynne å trene 3 ganger i uken. I tillegg skal jeg lære av mine feil, ved å ha lært av andre som ikke lærer av sine egne feil. Forhåpentligvis har noen andre funnet på noe grenseoverskridende denne uken, slik at jeg ikke lenger trenger være offer for sladder.

I dag har jeg stått på skøyter, bakt muffins og ommøblert rommet. Det ble ganske bra. Ting er ganske bra. Jeg kunne sittet i evigheter å filosofert og skrevet mye meningsløst bullshit, men i dag tror jeg det er smart å for en gangs skyld legge seg tidlig. Guten nacht!