Hulderet

Det er koselig, men også merkelig å tenke tilbake på “gamle dager”. Selvfølgelig ikke samme definisjon av gamle dager som besteforeldre sin, men et par tre år tilbake. Det føles som i gamle dager. Egentlig er det ikke så lenge siden, men det skjer så mye og tiden går så fort, så det føles som evigheter siden. Enkelte ting er jeg glad jeg er ferdig med, som grunnskolen og nesten videregående. Om under et år er jeg ferdig med hele skolen og skal ut i verden og gjøre for en gangs skyld akkurat det jeg har lyst til. Men så finnes det de gangene man skulle ønske man kunne spole tilbake til. Fine tider som man skulle ønske kunne vare, eller man kunne oppleve om igjen. Selvfølgelig er det fint med gode minner om kjekke opplevelser, men det er enkelte ting jeg skulle ønske ikke bare ble med minnet. Men sånn er nå livet, det er vel bare å akseptere det. Heldigvis har jeg en stor mappe med mange fine bilder som er kjekke å se på og mimre tilbake til. Her er et miniutvalg av enkelte koselige minner, noen mer betydningsfulle enn andre. Det positive er at jeg har et helt liv foran meg til å fulle opp med nye kjekke ting, og masse, forhåpentligvis, tid til å se tilbake på dem. Ellers tror jeg ikke jeg skal si mer om denne saken for da blir det bare til at jeg skriver rundt meg selv og repeterer alt minst to ganger, noe som du sikkert har sett tendenser til. Skal heller bruke skravlesyken min til å skrive litt på særemnet mitt. Au revoir!

Mimring tilbake til forrige sommer og Rørvik, hvor halve haugesundarslekten min kommer fra. Det er en slik plass hvor man føler at man hopper tilbake i tid. Bare se på lastebilen. Den var søt. Ikke det at biler vanligvis er søte da, men. Skulle gjerne ha dratt tilbake dit en dag. Et herlig sted som fikk meg til å føle meg avslappe og hjemme, vekk fra bylivets kaos, og med utsikt til Folgefonna. Så sånn er det med den saken.