Hulderet

Biologiekskursjon var en herlig og myk start på den ellers så harde kongsgårdtilværelsen. Turen gikk til Hunnedalen, tre dager i fjellet og i brakker. For det var ikke mye til hytte, det var en u-formet brakkebygning med hull i gulvet, spindelvev og 70-talls internatfølelse. Men for all del, det var helt greit. Eneste jeg har å utsette er temperaturen, på nattestid var det gjennomtrekk og iskaldt. To stykker på en 75 cm madrass hjalp litt på varmen da. Men jeg skal innrømme at jeg gleder meg til å sove i min store deilige dobbeltseng igjen. For etter tre dager i frisk luft, med mange folk og lite søvn blir man trøtt, og etterhvert ganske så overtrøtt. Noe som kunne merkes på humøret til Marianne og meg. Kveldene gikk for det meste med til å sitte i soveposene, spise sjokolade, føre dype samtaler og ha latterkrampe. Tror ikke jeg har ledd så mye sammenhengende i tre dager før.

I går gikk turen til fjells. Vi var ca. 1100 moh. Vi steg rundt 400 m i høydeforskjell, og det var en bratt tur. En stor gjeng returnerte halvveis. Men jeg skal la være å henge ut de som ikke er helt fjellgeiter. Uansett, det var en fin tur, med fin utsikt, men litt skuffende. Naturen på toppene var rett og slett grå. Kan ikke sammenliknes med Hardangervidda og Jotunheimen. Det som var litt mer fasinerende var snøflekkene på toppen. Og der var det kaldt, så det er ikke rart snøflekkene overlevde. Heldigvis har jeg lært fra andre turer, og hadde på meg dobbelt sett ulllundertøy. Så sånn er det. Turen opp var litt krevende, spesielt når Simon hadde stukket av med sekken med mat og vann, og jeg gikk på tomgang. Heldigvis ble jeg reddet med litt proviant av nok en Eirik, og masse blåbær. Har spist nok antioksidanter for resten av livet. På opp- og nedturen begikk vi en del feltarbeid, men det meste passerte, for å være helt ærlig.

I går var det for en gangs skyld nok middag, og Marianne og jeg var ikke fullt så asosiale. Før middag gikk Line, Marianne og jeg tur til en foss, den du ser på bildet. Der dusjet vi, og jeg vasket håret i fossefallet. Det var litt av en opplevelse. Vannet var rundt 10 grader, så man mistet følelsene i beinene og fikk hjerneforfrysning, men gu så deilig det var. Bilder kommer senere. Jeg har et stort område med blåmerker på hvert av lårene, som følge av en artig lek kalt “big mama”. Målet var å være big mama lengst mulig, og hvem vant overlegent, til og med med applaus?

I morges sto jeg og et par andre opp før syv for å lage frokost til gjengen. Rett over syv gikk vi ut for å ta inn noen feller vi hadde satt ut, men vann og formalin, eller formaldehyd utblandet i vann, for å fange dyr og gi dem en rask død. Skuffelsen var stor da det ikke var noen spissmus, jeg som hadde gledet meg til å skjære opp og studere dem inni… Jeg høres kanskje litt halvgal ut, men slike ting er spennenes. Uansett, vannet og fossen var nydelig i morgensolen. Ingenting er så herlig som å gå tur i fjellområder tidlig på morgenen. Det er kaldt i luften, solen kan såvidt ses bak fjelltoppene, og det er dugg på gresset og det er helt vindstille. Jeg hoppet over steiner i elven og sprang etter noen svært så overernærte sauer som ikke klarte å breke skikkelig en gang, og det var morsomt det! Små barn, store gleder. Ellers så tror jeg jeg har fått med det meste som var relevant, eventuelt ikke. Det var hvertfall en koselig tur, med et par opplevelser som føyer seg inn i rekken av minneverdige turopplevelser. Om jeg fikk mye ut av turen faglig sett tror jeg ikke vi snakker så mye om, men på det sosiale planet var det bra. Nå gleder jeg meg til å finne loppekassen og telle ned dager til jeg reiser til Trondheim. Flere bilder kommer forresten i ettertid.