I dag har jeg gått med genseren på vrangen en hel dag uten å merke det. Typisk meg. Det var sikkert morsommere å le av det enn å fortelle det til meg. Til en positiv forandring klarte jeg å spise en jogurt uten å søle på meg!
En attenårsdag er ikke en hvilken som helst dag, den fortjener feiring. Skikkelig feiring. På lørdag gikk siste selskap av staben. Det var ikke meningen å ha så mange selskap, men med så mange familier og venner ble det bare slik. Til nå har jeg feiret bursdagen omtrent fire og en halv gang. Først med mamma sin familie, så med Espen sin familie, deretter med mine nærmeste venner, den halve gangen med en venninne som ikke fikk være med noen av feiringene og til slutt med pappa sin familie. Og det var siste gang. Jeg har spist nok kaker for resten av livet, og fått mange fine presanger. Så sånn er det med den saken. Det ble ikke så mange bilder ut av det, men et par minneverdige øyeblikk.
