I dag var det et nydelig vær ute! Høsten er så fin, med klar, blå himmel, lav sol, intense farger og kjølig luft. Senhøste er den fineste årstiden, med vinteren rett under. Dagen ute i dag var så fin at jeg kunne slukt den og allikevel ikke fått nok!
Til tross for groggy tilstand har i dag vært en fin dag. Det var deilig å våkne kvart over ti i morges og finne ut at klokka bare var kvart over 9, men det var ikke fullt så deilig å kjenne hvordan det sto til med hodet. Kaffe, sjokolade, paracet, en god varm dusj og en koselig lillebror ga en fin start på dagen. Eirik (lillebror nr.2 i rekken av 4 lillebrødre) og jeg bygde et storslagen slott, som du ser på bilde, i alle mulige farger og klossefasonger. I bunnen hadde vi skattekiste med penger, og det gikk ikke lenge før jeg ønsket jeg var prinsessen som levde på innsiden og ventet på at drømmeprinsen skulle komme. Eller ikke. Eller bittelitt. I tillegg til å bygge slott skrev vi ønskeliste for Eirik og sendte til julenissen, adresse Nordpolen.
Det sure været ber om innekos. Og innekos medfører kreativitet og god mat. God mat førte med seg kanel i svingene og rosinboller. Og gjett om de smakte godt, bare se på bildet! Karoline er mesterbollebaker. Jeg har forresten utviklet min egen gode oppskrift, hehe.
Etter alle begivenhetene var det tid for å ta en liten kjøretur, i vind og regn og haggel. Og gu som det haglet! Det bråkte så mye i bilen at jeg omtrent måtte skrike for å bli hørt. I tillegg var det mørkt og glatt på veien. Ikke de mest ideele kjøreforhold, men det er jo greit å få øvd seg på slike situasjoner også. Og det var en mann som plutselig bare hev seg ut i veien slik at jeg måtte bråbremse… Uansett er det kjempekjekt å kjøre, og jeg begynner å få dreisen på det nå. Og jeg massegleder meg til å få lappen! Sånn er det med den saken. I dag har vært en fin dag, og jeg håper i morgen blir enda bedre, selv om jeg tviler litt på det siden det er skole og meldt dårlig ver. Meen, positiv innstilling, positiv. Go natt!
Etter en lang ferie og friperiode har jeg omsider komt inn i hverdagen igjen. Den oppskrytte hverdagen. For det er ikke så fælt som mange skal ha det til. Det blir hva du selv gjør den til. Frem til jul har vi to prøver i uken, i tillegg til særemnet, objektsamling og generellt mye lekser. I det siste har jeg tatt meg selv i nakken og jobbet bedre og mer regelmessig med skolearbeid. Når man har en kjekk helg å se frem til er det ikke så gale. Det føles fortjent med en helg fullt med kos, avslapping, vin og fest når jeg har gjort en hard innsats i ukedagene. Så sånn er det med den saken. Jeg har hatt en fin høstferie, besøkt Trondheim, Haugesund, slappet av og øvelseskjørt mye. Blitt 18 år, feiret bursdag, vært i bursdag og ladet batteriet. I forrige uke var det Kaizerskonsert, og det var storslagent! Helt fantastisk bra, både stemning og musikk. Ellers så er livet fint, og det er ikke lenge igjen til jul! Bare 9 uker til ferien nå, og det går fort, tro meg, spesielt når det er mye kjekt å se frem til:)
Det er koselig, men også merkelig å tenke tilbake på “gamle dager”. Selvfølgelig ikke samme definisjon av gamle dager som besteforeldre sin, men et par tre år tilbake. Det føles som i gamle dager. Egentlig er det ikke så lenge siden, men det skjer så mye og tiden går så fort, så det føles som evigheter siden. Enkelte ting er jeg glad jeg er ferdig med, som grunnskolen og nesten videregående. Om under et år er jeg ferdig med hele skolen og skal ut i verden og gjøre for en gangs skyld akkurat det jeg har lyst til. Men så finnes det de gangene man skulle ønske man kunne spole tilbake til. Fine tider som man skulle ønske kunne vare, eller man kunne oppleve om igjen. Selvfølgelig er det fint med gode minner om kjekke opplevelser, men det er enkelte ting jeg skulle ønske ikke bare ble med minnet. Men sånn er nå livet, det er vel bare å akseptere det. Heldigvis har jeg en stor mappe med mange fine bilder som er kjekke å se på og mimre tilbake til. Her er et miniutvalg av enkelte koselige minner, noen mer betydningsfulle enn andre. Det positive er at jeg har et helt liv foran meg til å fulle opp med nye kjekke ting, og masse, forhåpentligvis, tid til å se tilbake på dem. Ellers tror jeg ikke jeg skal si mer om denne saken for da blir det bare til at jeg skriver rundt meg selv og repeterer alt minst to ganger, noe som du sikkert har sett tendenser til. Skal heller bruke skravlesyken min til å skrive litt på særemnet mitt. Au revoir!